Kanotur på Hardangervidda sommeren 2020

Rapport fra kanotur sommeren 2020

Gamlingen hadde planlagt en kanotur til Hardangervidda denne sommeren. Det var dårlige værmeldinger, så jeg ventet til 23.07 før jeg kom meg av gårde. Det var ingen gode teltplasser på bilparkeringen ved Trondsbu, så plassen jeg valgte var ved siden av en søppelcontainer. Det var kanskje et varsel for hele turen. 

Da jeg skulle legge meg, oppdaget jeg at jeg hadde glemt liggeunderlaget hjemme, en flott Exped oppblåsbar downmat. Jeg hadde noen isopormatter jeg kunne bruke, men det ble ikke noen god søvn. Neste dag åpnet med tåke, regn, sterk vind og fire plussgrader. Så jeg bestemte meg for å dra tilbake til Oslo for å hente liggeunderlaget, en tur på over fire timer. Straks jeg kom ned i Hallingdalen ble det fin sommervarme. Jeg hadde vinglet litt over midtlinjen på veien, så bilen anbefalte meg å hvile.

Neste dag tilbake til Hardangervidda. Været var blitt noe bedre, så jeg så litt lysere på padlingen neste dag, som startet med passende vind fra nordvest.

Som dere ser av bildene, hadde jeg dratt med meg enormt mye bagasje av mat og utstyr, for tanken var å bli liggende på vidda i mer enn en måned. Mengden av pikkpakk var ren galskap. Hadde tenkt å ha det hyggelig, med øl og andre godsaker. Men det ble nesten ingen trivelige måltider utendørs. Det beste jeg kan huske var et i ly for nordavinden bak en stor stein på den siste leirplassen. 

Fikk god hjelp med sjøsettingen av to spreke unge damer, Sissel og Siw, som var på kajakktur.

Jeg hadde fin medvind første delen av dagen. Det er en kanal mellom Tinnhølen og Bakkatjønna. På den var det to barrierer, så jeg måtte plukke ut all bagasjen fra kanoen og så pakke den på nytt to ganger. Slitsomt og tidkrevende. Da jeg nærmet meg den planlagte leirplassen, blåste det opp såpass at jeg ikke klarte å kontrollere kanoen. Den drev inntil noen steiner og bølgene var så store at det slo vann inn i kanoen. Da var det bare å hoppe ut i vannet og buksere kanoen til lands. En heller kald og ubehagelig opplevelse. Chomsky drev og svømte ved siden av kanoen.

Heldigvis var det en brukbar teltplass i nærheten. Så jeg fikk på meg tørre klær og satte opp teltet.

Været var stort sett dårlig, med sterk vind, regn og tåke. Prøvde å fiske tre ganger, med mark, sluk, spinner og flue, med null resultat. Snakket med flere andre, som kunne melde det samme.

Det flotte liggeunderlaget gikk i stykker, men jeg fant en sovestilling  der jeg balanserte på midten av en ballong. Et hjørne av teltet revnet, og kanoen hadde begynt å ta inn vann. På ett punkt der jeg jobbet med å sikre lasten med en gummistropp med jernkroker, glapp stroppen og traff meg i øyenbrynet med stor kraft. Det ble et solid hakk, men jeg priste meg lykkelig for at kroken ikke traff øyet. Da hadde jeg nok måttet bruke nødpeilesenderen for å bli hentet av helikopter.

Jeg klarte å sjekke været på telefonen og værutsiktene var såpass dårlige at jeg bestemte meg for å avbryte turen.

Så 2. august startet jeg turen tilbake. Det gikk greit med å passere kanalen med to bæringer, men da jeg begynte å padle på Tinnhølen, blåste motvinden opp, så det var bare å finne ny nødhavn. 

Neste dag begynte jeg å padle igjen, men det gikk sakte. Etter tre-fire timers padling hadde jeg tilbakelagt en strekning på 7-800 meter. Så det var bare å foreta en ny nødlanding.

Heldigvis var vinden  bedre neste dag, så det gikk forholdvis greit å padle til båthavnen.

Var egentlig fornøyd med at jeg hadde sluppet helskinnet fra turen.

Jeg fikk demontert kanoen og pakket den i kanosekken. Etter et måltid på båtplassen var det bare å pakke bilen og kjøre tilbake til Oslo.

Jeg fikk testet meg grundig på denne turen, og konklusjonen er at jeg er blitt for gammel og svak til å drive med denne slags ekstreme øvelser. Bare det å reise seg fra bakkenivå til oppreist stilling for så å gjenvinne balansen var et prosjekt. Så det ble mange rimeligvis mange slike prosjekter i løpet av denne turen, så jeg følte meg flere ganger helt utmattet. 

Turen med kjøring ble til sammen 13 dager. Det var nok. Men en god ting var at jeg gikk ned to kilo. Dette er nok svanesangen for mine mange store utflukter, så dere kan nok trøste dere med at det ikke kommer flere rapporter.

Klar til avreise

Teltplassen ved Trondsbu

Lasting av kano

Sissel hjelper til med lasting av kano

Klar til sjøsetting

I gang

I gang

Den første teltplassen

Utsikt fra teltplassen

Teltplassen

Ved teltplassen

Kano og telt midt i bildet

Mer teltplass

Mer teltplass

Tåke ved tilbaketur

Nødlandingsplass ved Simleøya

Nødlandingsplass ved Simleøya

Utrolig hva jeg hadde dratt med

Chomsky glad for å være tilbake

Mer pikkpakk

Kart over området